Har du rett på AFP?

Hvilket år du er født bestemmer hvor mange år du må ha jobbet for å kvalifisere til AFP. Hovedregelen er at du må ha jobbet 7 av de siste 9 årene hos en arbeidsgiver med privat eller offentlig AFP før du fyller 62 år. Tilhører du årskullene født fra og med 1963 til og med 1966, gjelder det mildere krav. De mildere kravene er som følger:

Merk: For at disse mildere kravene skal gjelde, må du ha en samlet opptjeningstid fra offentlige tjenestepensjonsordninger på minst 10 år. Oppfyller du ikke kravet om 10 år ved fylte 62 kan du allikevel ha rett på AFP, men du må vente til du har 10 års opptjeningstid.

I perioden som du jobber hos en arbeidsgiver med AFP må følgende være oppfylt: 

• Jobben må være ditt hovedarbeidsforhold og stillingen din må ha vært på minst 20 % av full stilling. 
• Du kan ikke ha annen inntekt ved siden av som er høyere enn den pensjonsgivende inntekten du har i hovedjobben din.
  
  Med annen inntekt mener vi fra biarbeidsgiver uten AFP-ordning, enkeltmannsforetak, styrehonorar, alderspensjon/ tidligpensjon, dagpenger ved permittering fra jobb hos biarbeidsgiver uten AFP-ordning, livrente gjennom arbeidsgiver, inntekt, utbytte, konsernbidrag eller overskudd fra fra virksomhet som man har et direkte eller indirekte eierskap til. 
  
  

Dette gjelder følgende ytelser: tjenestepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger, fripoliser, pensjonskapitalbevis, pensjonsbevis, sluttvederlag og gavepensjon. Det er også aktuelt for personer som har fått redusert stillingen sin, men har beholdt sin pensjonsgivende inntekt uten at dette er seniorpolitisk tiltak. Er det et seniorpolitisk tiltak, vil det ikke blir regnet som annen inntekt.  

Unntak: Uførepensjon og etterlattepensjon fra private eller offentlige tjenestepensjonsordninger og offentlige pensjonsytelser (fra Nav eller tilsvarende ordning i andre land) regnes ikke som pensjon/ytelse i denne sammenheng. Med offentlige pensjonsytelser fra Nav mener vi arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd eller gjenlevendepensjon/omstillingsstønad.

G er folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet oppdateres årlig). Per 1. mai 2024 er 1 G = 124 028 kroner

Du må si fra deg uføretrygden senest måneden du fyller 62 år. Mottar du uføretrygd etter at du har fylt 62 år mister du for alltid retten til livsvarig AFP fra offentlig sektor. 

Her kan du ikke medregne tid fra det private. 

I denne treårsperioden må følgende være oppfylt:

Stillingen din må ha vært på minst 20 % av full stilling. Har du hatt flere stillinger, kan dette blir lagt sammen. Du må ha vært sammenhengende ansatt og vært reell arbeidstaker i hele perioden. Det er også et krav om at du på uttakstidspunktet må ha en årlig pensjonsgivende inntekt som utgjør minst 1 G. I året før du tar ut pensjon må den årlige pensjonsgivende inntekten din være høyere enn det gjennomsnittlige grunnbeløpet det året.

G er folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet oppdateres årlig). Per 1. mai 2024 er 1 G = 124 028 kroner

Unntak: 

1. I løpet av de siste tre årene kan du gå opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker, uansett årsak. Slikt opphold kan du ikke ha på begynnelsen, eller slutten av perioden. Da oppfylles ikke treårskravet. På uttakstidspunktet må du være ansatt og reell arbeidstaker. 

2. I tillegg kan du gå opptil 78 uker uten å være reell arbeidstaker hvis årsaken er sykdom/skade og du mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd. (Du kan motta uføretrygd i perioden, men ikke etter fylte 62 år).

3. Hvis du har permisjon som du har rett på gjennom lov/tarfiffavtale, oppfyller du kravet om å være ansatt og reell arbeidstaker i permisjonsperioden.

4. Hvis du på grunn av nedbemanning ikke er reell arbeidstaker på uttakstidspunktet har du likevel rett på AFP dersom du søker om AFP før utløpet av den ordinære oppsigelsestiden i arbeidsforholdet ditt.  

5. Hvis du er permittert, eller har vært permittert i løpet av de tre siste årene, oppfyller du kravet om å være ansatt og reell arbeidstaker i permitteringsperioden.

6. Å bli tatt ut i lovlig streik har ikke konsekvenser for AFP. 

Har du tatt ut privat AFP mister du retten på livsvarig AFP fra offentlig sektor. 

Offentlige tjenestepensjonsordninger er pensjonsordningen du har gjennom jobben din hvis du jobber i offentlig sektor. De fleste stillinger i staten er tilknyttet Statens pensjonskasse. Jobber du i en kommune kan du for eksempel være tilknyttet KLP eller kommunal pensjonskasse (Oslo Pensjonsforsikring, Bærum Kommunale Pensjonskasse og mange flere. 

Betinget tjenestepensjon er et pensjonstillegg man kan få utbetalt hvis man ikke oppfyller kravene for livsvarig AFP. Hvis det er sånn at du ikke oppfyller kravene til AFP ved for eksempel 62 år, men vil gjøre det når du fyller 64 år, bør du ikke ta ut betinget tjenestepensjon når du er 62. Gjør du det, vil du miste AFP-retten din. Venter du istedenfor til du blir 64 år, vil du kunne ta ut livsvarig APF. 

Særalderspensjon (tidligpensjon) er en type alderspensjon fra offentlig sektor som personer med særaldersgrense i stillingen sin kan ha rett til. Det gjelder i hovedsak sykepleiere, hjelpepleiere og brannpersonell.