Ordliste

For personer født i 1962 eller tidligere, gjelder følgende:

Alle stillinger har en aldersgrense. Denne forteller hvor lenge man må jobbe før man kan gå av med alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. I mange tilfeller vil man også kunne ha mulighet til å gå av før aldersgrensen til stillingen sin. 

Man kan også ha mulighet til å jobbe lenger enn aldersgrensen til stillingen sin. Selv om aldersgrensen er lavere enn 70 år, kan alle jobbe frem til de fyller 70 år hvis de ønsker det. Ønsker man å jobbe lenger enn til fylte 70 år, må dette eventuelt avklares med arbeidsgiver. 

For å finne aldersgrensen som gjelder for stillingen sin kan man logge seg inn på Din side. Under «Din opptjening» finner man aldersgrensen til nåværende stilling

For personer født i 1963 eller senere, gjelder følgende:
De er omfattet av de nye reglene for offentlig tjenestepensjon. For denne gruppen vil aldersgrensen for stillingen normalt ikke være like relevant med hensyn til når man kan starte uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen

Mer informasjon om de nye pensjonsreglene finner du her

Alderspensjon er en ytelse som blir utbetalt når man går helt eller delvis av med pensjon. Man får ofte utbetalt alderspensjon fra flere steder, fra staten, jobben, tidligere arbeidsgivere og i mange tilfeller også gjennom egen sparing.

Folketrygden:
Hoveddelen av alderspensjonen kommer fra folketrygden (NAV). Størrelsen kommer an på når man er født og hvor lenge man har jobbet og bodd i Norge.

Tjenestepensjon:
I tillegg til pensjon fra NAV, får de fleste også det som kalles tjenestepensjon. Dette er pensjon man får gjennom sine nåværende og tidligere arbeidsgivere.

Gjennom et langt yrkesliv har man ofte spart opp pensjon fra flere tjenestepensjonsordninger. Jobber man i privat sektor får man privat tjenestepensjon og jobber man i det offentlige får man offentlig tjenestepensjon.

Pensjon fra Oslo Pensjonsforsikring er offentlig tjenestepensjon.

Etter at ny offentlig tjenestepensjon ble innført 1. januar 2020, er reglene for alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger delt i to. Regelverket kommer an på når du er født.

Alderspensjon for personer født i 1962 eller tidligere, er basert på et sluttlønnsprinsipp der pensjonen beregnes som en prosent av den inntekten man har når man går av med pensjon. Dette kalles bruttopensjon. Pensjonsopptjeningen for bruttopensjon skjer på grunnlag av opptjeningstid i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Her finner du mer informasjon om alderspensjon for personer født i 1962 eller tidligere

Alderspensjon for personer født i 1963 eller senere, har fått nye regler for uttak, beregning og opptjening fra og med 1. januar 2020.

Pensjonsopptjeningen for den nye alderspensjonen kalles påslagspensjon og tar utgangspunkt i en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen bygges opp ved innskudd fra medlemmets arbeidsgiver.

Her finner du mer informasjon om alderspensjon for personer født i 1963 eller senere

Dette er en tidsbegrenset førtidspensjon. Dersom kravene for AFP oppfylles, er det mulig å gå av tidlig med pensjon. AFP kan tas ut fra man fyller 62 år og frem til man fyller 67 år.

Her finner du mer informasjon om AFP for personer født i 1962 eller tidligere

AFP for personer født i 1963 eller senere har fått navnet Livsvarig AFP. Det er en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til alderspensjon. 

Hvis du oppfyller vilkårene for AFP, kan du starte å ta ut AFP når du ønsker, fra du fyller 62 år og frem til du fyller 70 år. Det utbetalte beløpet vil øke for hver måned du venter med uttaket. Det er på grunn av levealdersjustering av pensjon. 

Du trenger ikke å slutte å jobbe for å ta ut AFP. Etter at du har begynt å ta ut AFP kan du jobbe så mye du vil ved siden av uten at det påvirker pensjonen din. 

Livsvarig AFP vil for de fleste utgjøre en stor del av den samlede pensjonen de får utbetalt fra OPF. 

Vil du vite mer?

Flere detaljer om AFP og betinget tjenestepensjon finner du her. 

Viktig å merke seg: 

Loven om ny AFP som nå er vedtatt i Stortinget gjelder kun ansatte som har en lovbestemt ordning (ansatte i staten med pensjonsordning i Statens pensjonskasse). Pensjonsordningen til Oslo kommune og andre pensjonsordninger hos Oslo Pensjonsforsikring er bestemt i tariffavtale og vedtekter, så det kan være at det blir noen mindre justeringer i ny APF når reglene blir vedtatt for pensjonsordningene hos oss.

Når et medlem dør, kan avdødes barn ha krav på barnepensjon fra oss frem til de fyller 20 år.

Her finner du mer informasjon om barnepensjon

Personer som får brutto alderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP fra oss, har rett på et såkalt barnetillegg om de forsørger barn under 18 år.

For hvert barn man forsørger, får man utbetalt et tillegg på 10 prosent av alderspensjon før samordning. 

Samlet barnetillegg kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget. Har man jobbet mindre enn 30 år, eller ikke tar ut full alderspensjon, reduseres barnetillegget ut ifra dette.

Personer som får uførepensjon fra Oslo Pensjonsforsikring, har rett på et såkalt barnetillegg om de forsørger barn under 18 år.

For hvert barn man forsørger, får man utbetalt et tillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G (G =grunnbeløpet i folketrygden).

Samlet barnetillegg kan ikke overstige 12 prosent av pensjonsgrunnlaget. Har man jobbet mindre enn 30 år, eller ikke tar ut full uførepensjon, reduseres barnetillegget ut ifra dette.

Betinget tjenestepensjon gjelder personer som er født i 1963 eller senere, og ikke oppfyller kravene til avtalefestet pensjon (AFP).

Betinget tjenestepensjon er en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til alderspensjonen. Ytelsen baserer seg kun på opptjeningstid fra offentlig sektor etter 2020 og vil derfor blir lavere enn AFP som tar utgangspunkt i alle år man har vært i arbeid.

Opptjeningen og beregningen av betinget tjenestepensjon er ganske lik som for ny alderspensjon, men har en lavere sats.

Her finner du mer informasjon om betinget tjenestepensjon

Frem til ny offentlig tjenestepensjon ble innført 1. januar 2020, har alderspensjon i offentlig sektor vært en såkalt bruttopensjonsordning.

Alle som er født i 1962 eller tidligere får alderspensjonen sin beregnet etter reglene for bruttopensjon. For personer som er født i 1963 eller senere, er det kun alderspensjonen de har tjent opp før 1. januar 2020 som blir beregnet etter reglene for bruttopensjon.

Bruttopensjon er basert på et sluttlønnsprinsipp. Det betyr at man ved full opptjening er garantert å få en bestemt prosentsats av sluttlønnen sin i samlet pensjon fra NAV og offentlige tjenestepensjonsordninger. Garantien gjelder før levealdersjustering. Dette er nærmere beskrevet i eksempelet under.

Den garanterte prosentsatsen er mellom 66 prosent og 70 % av sluttlønn. Hvilken sats som gjelder, kommer an på når og hvor man er ansatt.

Full opptjening er som hovedregel 30 år i 100 prosent stilling. Har man jobbet mindre enn dette, eller i en lavere stilling, reduseres pensjonen tilsvarende.

Størrelsen på pensjonen er avhengig følgende faktorer:

• pensjonsgrunnlag (som oftest er dette årslønnen på pensjoneringstidspunktet)
• samlet opptjeningstid fra offentlige tjenestepensjonsordninger
• gjennomsnittlig stillingsprosent
• garantert pensjonsnivå
• levealdersjustering
• samordning
• eventuelt barnetillegg (hvis man forsørger barn under 18 år)

Her er et eksempel:

Trygve skal ta ut alderspensjon fra Oslo Pensjonsforsikring (OPF).

• Pensjonsgrunnlaget er 650 000 kroner.
• Trygves garanterte pensjonsnivå er 70 prosent.
• Han har jobbet 30 år i Oslo kommune i 100 prosent stilling.
• Trygve forsørger ingen barn under 18, så han vil ikke få utbetalt barnetillegg.

Pensjonsberegningen hans blir som følger:

650 000 kroner x 70 % x 100 % = 455 000 kroner

Siden Trygve er 67 år, skal pensjonen hans levealdersjusteres. Det betyr at pensjonen hans skal deles på et forholdstall som er basert på når han er født og hvor lenge det er forventet at han skal leve. Forholdstallet fastsettes av NAV. I Trygve sitt tilfelle er forholdstallet: 1,062.

Slik levealdersjusteres pensjonen hans:

455 000 / 1,062 = 428 437 kroner

Helt til slutt skal pensjonen til Trygve samordnes med alderspensjon fra NAV. Dette gjelder fra man fyller 67 år. Samordning er lovbestemt og skal regulere hvor mye man totalt får utbetalt i alderspensjon fra NAV og offentlige tjenestepensjonsordninger.

I Trygve sitt tilfelle skal den totale pensjonen hans fra NAV og oss til sammen utgjøre 70 % av sluttlønnen hans. Hvor mye av denne pensjonen som skal utbetales fra oss, og hvor mye som skal utbetales av NAV, reguleres i samordningsloven.

I samordningsloven er det bestemt at det man har opparbeidet seg gjennom folketrygden (NAV) skal betales fullt ut fra NAV, og at pensjonen fra den offentlige tjenestepensjonsordningen skal reduseres til man får det riktige samlede nivået. Reduksjonen i tjenestepensjonen kalles samordningsfradrag.

Samordningsfradraget til Trygve er 320 000 kroner. 

Trygves årlige pensjon før skatt, blir derfor:

Pensjonen Trygve får fra OPF kommer i tillegg til alderspensjonen han får fra NAV. Fra NAV får Trygve utbetalt 320 000 kroner, slik at hans totale pensjon blir 428 437 kroner.

Når et medlem dør kan avdødes familie ha krav på fremtidige pensjonsutbetalinger fra oss.

Dette kalles etterlattepensjon og er en fellesbetegnelse for ektefellepensjon og barnepensjon.

Her finner du mer informasjon om etterlattepensjon

Folketrygdberegnet AFP gjelder kun personer som er født i 1962 eller tidligere.

Dette er en type AFP som utbetales fra oss, men som er beregnet på bakgrunn av opptjeningen man har i folketrygden.

Fra man er 62 år og frem til man fyller 65 år, får alle som har AFP hos oss utbetalt folketrygdberegnet AFP. Etter at man har fylt 65 år og frem til man fyller 67 år kan man enten fortsette å få utbetalt folketrygdberegnet AFP eller man kan få utbetalt en såkalt tjenestepensjonsberegnet AFP. Sistnevnte er beregnet på bakgrunn av opptjeningen man har fra offentlige tjenestepensjonsordninger.

I utgangspunktet vil man få utbetalt den høyeste av de to beregningene.

Ved utmelding av pensjonsordningen vår, er det mulig å kjøpe en individuell fortsettelsesforsikring som varer frem til pensjonsalder. Forsikringen kan tegnes uten å måtte avgi helseopplysninger.

Dette er en forsikring som inneholder tilsvarende dekninger som når man er medlem i pensjonsordningen. Den omfatter alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Den årlige premien for fortsettelsesforsikring beregnes individuelt basert på alder, kjønn og forsikringssum.

Den som tegner fortsettelsesforsikring, blir eier av avtalen og må selv betale for denne. Man betaler forskuddsvis en gang i året fra sluttdato og frem til pensjonsalder.

Fristen for å tegne fortsettelsesforsikring er seks måneder etter at man har sluttet i stillingen.

Her finner du mer informasjon om fortsettelsesforsikring for pensjon

Vi tilbyr også fortsettelsesforsikring i forbindelse gruppelivsforsikring.

Her finner du med informasjon om fortsettelsesforsikring for vår gruppelivsforsikring

Garantert pensjonsnivå gjelder personer som er født i 1959 eller tidligere.

Garantien skal sikre at man får en bestemt prosent av lønnen sin (pensjonsgrunnlaget) i samlet pensjon fra NAV og Oslo Pensjonsforsikring. Hvilken sats som gjelder, kommer an på når og hvor man er ansatt.

Hvis pensjonsberegningen til et av våre medlemmer gir en lavere pensjon enn det garanterte pensjonsnivået, vil man få utbetalt et såkalt garantitillegg.

For ansatte i Oslo kommune, gjelder følgende prosentsatser:

• Personer som har blitt ansatt i Oslo kommune etter 1.januar 2012 har et garantert pensjonsnivå på 67,3 prosent.
• Personer som har vært ansatt i Oslo kommune sammenhengende fra før 1. januar 2012 har et garantert pensjonsnivå på 70 prosent.

For ansatte hos andre arbeidsgivere (aksjeselskap, helseforetak m.m.), gjelder følgende prosentsatser: 

Det garanterte pensjonsnivået er mellom 66 og 70 prosent. Du kan kontakte arbeidsgiveren din om du vil vite den nøyaktige prosentsatsen som gjelder for arbeidsplassen din.

Garantitillegg er et tillegg til pensjonen som skal sikre deg det garanterte pensjonsnivået som du har krav på, etter levealdersjustering og samordning.

Garantien gjelder fra fylte 67 år og ved full opptjeningstid.

Se garantert pensjonsnivå (synonym).

Dette er aktuelt for alle som er født i 1962 eller tidligere.

Fra man fyller 67 år skal alderspensjonen levealdersjusteres.

Levealdersjustering betyr at pensjonen skal justeres ut fra hvor lenge det er forventet at man skal leve fra det tidspunktet man begynner å ta ut pensjon.

Bakgrunnen for justeringen er at aldersfordelingen i befolkningen vår har endret seg drastisk siden folketrygden ble innført i 1967. For å opprettholde et bærekraftig pensjonssystem i Norge, har det derfor vært viktig å ta høyde for denne utviklingen når vi beregner pensjon. Reglene for hvordan alderspensjon skal levealdersjusteres er litt ulike hos oss og NAV.

På NAV sine nettsider kan du lese hvordan alderspensjon fra NAV levealdersjusteres

I Oslo Pensjonsforsikring levealdersjusteres pensjon på følgende måte:

Pensjonen deles på et forholdstall som er fastsatt av NAV. Tallet forteller hvor mange år personer fra ulike årskull er forventet å leve etter at de går av med pensjon.

Her er et eksempel:

Elisabeth skal ta ut alderspensjon fra Oslo Pensjonsforsikring (OPF).

• Elisabeth er født i 1954.
• Forholdstallet er 1, 062 om hun tar ut pensjon når hun fyller 67 år.
• Alderspensjonen hennes fra OPF før levealdersjustering er beregnet til 385 000 kroner. 

Pensjonen hennes etter levealdersjustering blir da:

385 000/ 1,062 = 362 524 kroner

Viktig å merke seg:

Jo lengre man venter med å ta ut pensjon, jo lavere blir forholdstallet og den årlige pensjonen blir høyere. I tjenestepensjonsordningen er det imidlertid slik at forholdstallet aldri kan settes lavere enn 1, 00. I praksis betyr dette at du ikke vil få høyere pensjon når du passerer tidspunktet der forholdstallet ditt er 1, 00.

Tar vi utgangspunkt i eksempelet med Elisabeth over, passerer Elisabeth forholdstallet 1,00 når hun fyller 68 år og 1 måned. Etter dette tidspunktet, vil hun ikke oppnå høyere pensjon om hun venter lengre med å ta ut pensjon fra oss.

Tabellen med forholdstallene er tilgjengelig på NAV sine nettsider

Dette er aktuelt for alle som er født i 1963 eller senere.

Viktig å merke seg: Levealdersjustering som beskrives her, gjelder for alderspensjon man har tjent opp etter 1. januar 2020. Pensjon som er tjent opp før 1. januar 2020, skal levealdersjusteres etter reglene for bruttopensjon.

Levealdersjustering betyr at pensjonen skal justeres ut fra hvor lenge det er forventet at man skal leve fra det tidspunktet man begynner å ta ut pensjon.

Bakgrunnen for justeringen er at aldersfordelingen i befolkningen vår har endret seg drastisk siden folketrygden ble innført i 1967. For å opprettholde et bærekraftig pensjonssystem i Norge, har det derfor vært viktig å ta høyde for denne utviklingen når vi beregner pensjon. Reglene for hvordan alderspensjon skal levealdersjusteres er litt ulike hos oss og NAV.

På NAV sine nettsider beskriver de hvordan alderspensjon fra NAV levealdersjusteres

I Oslo Pensjonsforsikring levealdersjusteres pensjon på følgende måte: 

Når man skal starte å ta ut pensjon, skal pensjonsbeholdningen man har opparbeidet seg, deles på et delingstall. Dette tallet er fastsatt av NAV og forteller hvor mange år personer fra ulike årskull er forventet å leve etter at de går av med pensjon.

Her er et eksempel:

Mattias skal ta ut alderspensjon fra Oslo Pensjonsforsikring (OPF).

• Mattias er født i 1993.
• Årslønnen til Mattias er 525 000 kroner.
• Delingstallet er 23,93 om han starter å ut ta pensjon når han fyller 62 år.
• Når han er 62 år har han opparbeidet seg en pensjonsbeholdning på 1 047 000 kroner.

Slik blir pensjonen til Mattias levealdersjustert:

1 047 000 / 23,93 = 43 753

Den årlige alderspensjonen til Mattias fra OPF blir 43 753 kroner. I tillegg til alderspensjon fra OPF, får Mattias alderspensjon fra NAV.

Hvis han ønsker å ta ut pensjonen senere, vil beholdningen vokse seg større samtidig som delingstallet blir mindre. Dette gjør at den årlige pensjonen vil øke jo senere han velger å ta ut pensjonen sin. Her er et eksempel:

Tabellen med delingstallene er tilgjengelig på NAV sine nettsider

Det er obligatorisk for arbeidsgivere å melde sine ansatte inn i en tjenestepensjonsordning (privat eller offentlig).

Offentlige tjenestepensjonsordninger er kjent for sine gode pensjonsbetingelser, og gjelder ansatte i offentlig sektor. Gjennom slike ordninger kan man få mulighet til å ta ut avtalefestet pensjon (AFP). Man opparbeider seg også rettigheter til alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon.

De fleste stillinger i staten er tilknyttet Statens pensjonskasse. Stillinger i kommunal sektor er tilknyttet kommunale pensjonskasser eller livsforsikringsselskapet KLP. Oslo Pensjonsforsikring er en kommunal pensjonskasse. Vi leverer offentlig tjenestepensjon til de fleste ansatte i Oslo kommune, kommunale foretak, flere av kommunens aksjeselskap og ansatte på sykehus som tidligere ble eid av Oslo kommune.

De fleste offentlige tjenestepensjonsordninger er tilknyttet overføringsavtalen. Dette er en avtale som gjør at pensjonen vil bli beregnet fra den fra den samlede pensjonsopptjeningen man har fra disse ordningene.

Hvis man tidligere har vært medlem av Oslo Pensjonsforsikring, kan man ha opparbeidet seg rett til fremtidig pensjon fra oss. Dette kalles oppsatt pensjon.

For å ha rett til oppsatt pensjon, må man ha en samlet opptjeningstid fra offentlige tjenestepensjonsordninger på 1 til 3 år avhengig av når man er født og hvilken type pensjon det gjelder. 

Her finner du mer informasjon om pensjonsrettighetene til tidligere medlemmer

Opptjeningstid er antall år, måneder og dager man har jobbet i en stilling tilknyttet oss og andre offentlige tjenestepensjonsordninger.

Her finner du mer informasjon om opptjeningstid

Viktig å merke seg: For personer født i 1963 eller senere, gjelder opptjeningstid for alderspensjon kun frem til 2020. Fra 1. januar 2020 gjelder nye regler for opptjening av alderspensjon. Istedenfor at opptjeningen baserer seg på opptjeningstid, blir pensjonen tjent opp ved at arbeidsgiveren setter av penger til en pensjonsbeholdning. Dette kalles påslagspensjon (se eget punkt i ordlisten).

Overføringsavtalen er en avtale som er inngått mellom ulike leverandører av offentlig tjenestepensjon.

Hvis man gjennom yrkeslivet opparbeider seg pensjonsrettigheter fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger som er omfattet av overføringsavtalen, vil pensjonen bli beregnet ut fra den samlede pensjonsopptjeningen man har fra disse ordningene. Når man skal begynne å ta ut pensjon, skal man søke hos den siste ordningen man har vært medlem av.

De fleste offentlige tjenestepensjonsordninger er tilknyttet overføringsavtalen, deriblant Statens pensjonskasse og kommunale pensjonskasser.

Fra 1. januar 2020 ble pensjonsreglene for offentlig ansatte i Norge endret (ny offentlig tjenestepensjon). Som følge av dette, har alle som er født i 1963 eller senere, fått nye regler for uttak, beregning og opptjening av alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP).

I den forbindelse ble det forhandlet frem overgangsregler for enkelte årskull, deriblant et overgangstillegg som gjelder for årskullene 1963 til 1970.

For å ha rett til overgangstillegg, gjelder følgende:

• Man må være ansatt i en stilling med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning helt frem til man skal begynne å ta ut pensjon.
• Man må ha minst 15 års samlet opptjeningstid fra offentlige tjenestepensjonsordninger.
• Man må ha sluttet helt i stillingen sin. Slutter man bare delvis, får man ikke overgangstillegget.
• Man kan ikke jobbe i stilling som gir medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning når man tar ut overgangstillegg. Da mister man overgangstillegget frem til man meldes ut.

Tillegget varer til og med måneden man fyller 67 år. Tillegget er en egen ytelse som man kan ta ut uavhengig av alderspensjon.

Overgangstillegget for 1963-kullet er 15 prosent av 1 G (G er grunnbeløpet i  folketrygden). Tillegget trappes gradvis ned for personer født etter dette, slik at de som er født i 1970 får mindre enn de som er født i tidligere årskull.

Tillegget trappes ned med 12,5 prosent per årskull. 

For å få fullt tillegg må man ha en opptjeningstid på 40 år i 100 prosent stilling. Har man lavere opptjening, vil tillegget bli redusert i forhold til dette.

Flere detaljer om overgangstillegg er beskrevet i pensjonsvedtektenes § 9-11.

Pensjonsgrunnlaget fastsettes i hovedsak av årslønnen man har på det tidspunktet man velger å gå av med pensjon og gjennomsnittlig stillingsstørrelse.

Hvis man ganger sin pensjonsgivende inntekt med sin gjennomsnittlige stillingsstørrelse, finner man pensjonsgrunnlaget.

Pensjonsgivende inntekt er fast årslønn, inkludert pensjonsgivende tillegg.

Her er et par eksempler:

Kristin har jobbet 30 år i Oslo kommune. Hun tjener 590 00 kroner året før hun skal gå av med pensjon.

Hvis Kristin har jobbet i 100 prosent stilling i hele perioden, blir pensjonsgrunnlaget hennes:

590 000 x 100 % = 590 000 kroner

Hadde hun jobbet redusert, ville lønnen hennes blitt redusert med hennes gjennomsnittlige stillingsprosent.

Hvis Kristin har en gjennomsnittlig stillingsprosent på 60 prosent i perioden, blir pensjonsgrunnlaget hennes:

590 000 kr x 60 % = 354 000 kroner

Lurer du på hva din gjennomsnittlige stillingsprosent er? Denne finner du på Din side

Noen unntak fra hovedregelen:

• Pensjonsgrunnlaget kan ikke overstige 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G).
• Har man fått en individuell lønnsforhøyelse de siste to årene før man går av, som ikke skyldes normal lønnsvekst, vil man ikke få inkludert denne lønnsforhøyelsen i pensjonsgrunnlaget. 

Pensjonsgrunnlaget er din faste lønn, inkludert pensjonsgivende tillegg.

Pensjonsgrunnlaget blir brukt for å beregne innskuddet til pensjonsbeholdningen din. Innskuddsatsene er en bestemt prosentsats av pensjonsgrunnlaget ditt.

Se garantert pensjonsnivå (synonym).

Fra 1. januar 2020 ble pensjonsreglene for offentlig ansatte i Norge endret (ny offentlig tjenestepensjon). Som følge av dette, har alle som er født i 1963 eller senere fått nye regler for uttak, beregning og opptjening av alderspensjon. Den nye alderspensjonen kalles påslagspensjon.

Påslagspensjon gjelder opptjening fra og med 1. januar 2020. Pensjon tjent opp før dette beregnes etter gammelt regelverk (bruttopensjon).

Opptjeningen til påslagspensjon tar utgangspunkt i en pensjonsbeholdning, omtrent som ny alderspensjon i folketrygden (NAV).

Basert på overføringer fra arbeidsgiver, vil man gradvis opparbeide seg en pensjonsbeholdning som danner grunnlaget for alderspensjonen. Alderspensjonen blir et påslag som kommer i tillegg til alderspensjon fra NAV, og kalles derfor påslagspensjon.

Jo lengre man jobber, jo større blir pensjonsbeholdningen. Beholdningen kan tas ut når som helst fra fylte 62 år frem til fylte 75 år, såkalt fleksibelt uttak.

Årlig ytelse finner man ved å dele beholdningen på folketrygdens delingstall. For mer informasjon om dette, se levealdersjustering (påslagspensjon).

Påslagspensjon skal ikke samordnes med alderspensjon fra NAV eller andre ytelser.

Hvert år får alle pensjonsmottakere regulert pensjonen sin. Pensjonen reguleres som følge av en årlig justering av grunnbeløpet i folketrygden.

Nytt grunnbeløp i folketrygden offentliggjøres normalt av regjeringen i slutten av mai hvert år. Så fort det nye grunnbeløpet er kjent, starter vi reguleringen av våre pensjoner. For de fleste skjer reguleringen i juni og juli. De som ikke blir regulert da, vil bli regulert fortløpende utover høsten.
Eventuell etterbetaling vil skje tilbake til 1. mai.

Som følge av reguleringen har de fleste pensjoner pleid å øke litt hver år.

Her kan du lese mer om hvordan ulike typer pensjon fra oss blir regulert

Dette er aktuelt for tidligere medlemmer som har opparbeidet seg en rett til pensjon hos oss.

Ved utmelding av pensjonsordningen blir man registrert med et pensjonsgrunnlag hos oss. Normalt utgjør pensjonsgrunnlaget årslønnen personen hadde da han/hun sluttet i stillingen.

Hvert år, frem til det tidligere medlemmet starter å ta ut pensjonen sin, vil pensjonsgrunnlaget bli regulert i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet.

Her er et eksempel:

Synnøve ble meldt ut av Oslo Pensjonsforsikring (OPF) 1. desember 2018.

Hun har rett på fremtidig alderspensjon fra OPF. Denne vil blant annet være basert på pensjonsgrunnlaget hennes (årslønnen hun hadde da hun sluttet i stillingen).

Pensjonsgrunnlaget hennes per 1. desember 2018 var 560 000 kroner.

Som følge av den årlige lønnsveksten, justeres pensjonsgrunnlaget hennes årlig helt frem til den dagen hun velger å ta ut pensjon.

I 2018 for eksempel var lønnsveksten på 3,07 prosent. Dette året ble pensjonsgrunnlaget til Synnøve regulert på følgende måte:

3,07 % av 560 000 kroner = 17 192 kroner

560 000 kroner + 17 192 kroner = 577 192 kroner

Dette året ble pensjonsgrunnlaget til Synnøve regulert til 577 192 kroner

På tilsvarende vis vil pensjonsgrunnlaget til Synnøve bli regulert hvert år frem til hun starter å ta ut pensjonen sin fra Oslo Pensjonsforsikring.

Pensjonsbeholdningen blir regulert i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet (grunnbeløpet i folketrygden) helt frem man starter å ta ut pensjonen sin. Reguleringen gjelder også om man slutter i stillingen sin og meldes ut fra pensjonsordningen hos oss.

Samordning betyr at pensjonen skal reduseres i forhold til ytelser man får utbetalt fra NAV og andre samordningspliktige pensjons- og trygdeytelser. Dette gjelder for eksempel pensjon fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger, personskadetrygd og AFP fra privat sektor.

Beregningen av samordningen reguleres i samordningsloven, en felles lov for alle offentlige pensjonsordninger.

Reglene for samordning av alderspensjon kommer an på hvilken type alderspensjon man har, om man har bruttopensjon eller påslagspensjon. Dette vil være avhengig av når man er født og når man har tjent opp pensjon. 

Er man født i 1962 eller tidligere, gjelder følgende:

Alle som er født i denne perioden få alderspensjonen sin beregnet etter reglene for bruttopensjon.

Denne pensjonstypen er samordningspliktig.

Fra man fyller 67 år skal alderspensjonen fra OPF samordnes med alderspensjon fra NAV.

Samordningen skal regulere hvor mye man totalt får utbetalt i alderspensjon fra NAV og offentlige tjenestepensjonsordninger.

Her er et eksempel:

Trygve skal ta ut alderspensjon fra Oslo Pensjonsforsikring (OPF). Han er 67 år gammel, derfor skal alderspensjonen hans fra OPF samordnes med alderspensjon fra NAV.

• Trygves garanterte pensjonsnivå er 70 prosent.
• Sluttlønnen til Trygve (pensjonsgrunnlaget) er 650 000 kroner.
• Alderspensjonen til Trygve før samordning er 428 437 kroner.

Trygve sitt tilfelle skal den totale pensjonen hans fra NAV og oss, til sammen utgjøre 70 % av sluttlønnen hans.

Hvor mye av denne pensjonen som skal utbetales fra oss, og hvor mye som skal utbetales av NAV, reguleres i samordningsloven.

I samordningsloven er det bestemt at det man har opparbeidet seg gjennom folketrygden (NAV) skal betales fullt ut fra NAV og at pensjonen fra den offentlige tjenestepensjonsordningen skal reduseres til man får det riktige samlede nivået. Reduksjonen i tjenestepensjonen kalles samordningsfradrag.

Samordningsfradraget til Trygve er 320 000 kroner. 

Trygves årlige pensjon før skatt, blir derfor:

Pensjonen Trygve får fra OPF kommer i tillegg til alderspensjonen han får fra NAV. Fra NAV får Trygve utbetalt 320 000 kroner, slik at hans totale pensjon blir 428 437 kroner.

Er man født i 1963 eller senere, gjelder følgende:

Pensjonen som er tjent opp etter 1. januar 2020 kalles påslagspensjon og er ikke samordningspliktig.

Eventuell pensjon som er tjent opp før 1. januar 2020 kalles bruttopensjon. Denne pensjonen skal samordnes med ytelser fra NAV og eventuelle andre samordningspliktige pensjons- og trygdeytelser.

I noen tilfeller skal etterlattepensjon og uførepensjon samordnes.

Samordning betyr at pensjonen skal reduseres i forhold til ytelser man får utbetalt fra NAV og andre samordningspliktige pensjons- og trygdeytelser. Dette gjelder for eksempel pensjon fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger, personskadetrygd og AFP fra privat sektor.

Beregningen av samordningen reguleres i samordningsloven, en felles lov for alle offentlige pensjonsordninger.

Etterlattepensjoner skal kun samordnes hvis pensjonsmottakeren er født før 1955.

Uførepensjon som har blitt innvilget etter 1. januar 2015 skal ikke samordnes med uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV. Pensjonen skal fortsatt samordnes med andre samordningspliktige ytelser fra NAV / andre pensjons- og trygdeytelser, deriblant gjenlevendepensjon fra NAV.

Uførepensjon som har blitt innvilget før 1. januar 2015 skal også samordnes med uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV.

Tjenestepensjonsberegnet AFP gjelder kun personer som er født i 1962 eller tidligere.

Fra man er 65 år og frem til man fyller 67 år er størrelsen på AFP enten beregnet på bakgrunn av opptjeningen man har i folketrygden (folketrygdberegnet AFP) eller på bakgrunn av opptjeningen man har fra offentlige tjenestepensjonsordninger (tjenestepensjonsberegnet AFP).

I utgangspunktet får man utbetalt den høyeste av de to beregningene.

Ta gjerne kontakt med oss, om du lurer på hvilken type AFP du har.

I forbindelse med innføringen av ny offentlig tjenestepensjon, ble det forhandlet frem overgangsregler for enkelte årskull, deriblant et såkalt 2011-tillegg.

Dette er et pensjonstillegg som gjelder personer som er født i perioden 1963 til 1967 med opptjeningstid før 2011. Hensikten med tillegget er å kompensere for utfasingen av den garanterte pensjonsprosenten.

2011-tillegget er livsvarig og kommer som et tillegg til alderspensjonen man har tjent opp fra gammelt regelverk.

For 1963-kullet blir 2011-tillegget 1, 53 prosent av pensjonsgrunnlaget ganger opptjeningstid før 2011, delt på 30 år.

Er man født i 1963 får man 100 prosent av beregningen over, deretter trappes det ned med 20 prosent for hvert årskull frem til 1967.  

Tillegget skal også justeres for uttaksalder. Da skal man ta utgangspunkt i noen delingstall som er fastsatt av NAV. Først skal man dele delingstallet man ville hatt ved 67 år på delingstallet man har på uttakstidspunktet. Deretter skal man gange resultatet med 2011-tillegget sitt. 

Flere detaljer om overgangstillegg er beskrevet i pensjonsvedtektenes § 9-10.

Blir man langvarig syk, og leverer inn sykemelding til arbeidsgiveren sin, vil man normalt få utbetalt full lønn i inntil 1 år. 

Er man sykemeldt utover dette året vil man ikke lenger ha rett til lønn og man vil da kunne ha rett til midlertidig eller varig uførepensjon fra oss. Dette vil komme i tillegg til eventuelle ytelser fra NAV.

Her finner du mer informasjon om uførepensjon hos oss

Se tjenestepensjonsberegnet AFP (synonym).